Om diabetes og føling

For noen dager siden ble jeg oppmerksom på dette bildet på facebook. Diabetesforbundet har laget en illustrasjon som viser hvilke tegn man skal se etter ved føling hos en diabetiker. Det er noe jeg kan relatere meg til, siden jeg er gift med en diabetiker, og jeg valgte å dele bildet og mine erfaringer på min private facebook-side for å være med å spre informasjon. Jeg har fått mye respons på innlegget, og vet hvor viktig det er med riktig informasjon om denne sykdommen. Derfor velger jeg også å dele det her.

“Pappa er tøysete og rar”, sier ungene, og det har de jo sannelig helt rett i. Pappa er en gøy pappa! Men det er ikke alle gangene det er gøy eller med vilje. Noen ganger tøyser det seg skikkelig til uten at mannen min er med på notene, han forteller ting som ikke har noen sammenheng, opplysninger roter seg til eller uteblir, og han virker trøtt og uengasjert eller agressiv og overengasjert. Om man følger litt med, så kan man se at han blir blekere og begynner å svette, etterhvert setter skjelvingene inn, og han kan begynne å miste bevisstheten.

Selv om HAN vet veldig godt hva som skjer, så er det viktig at de som er rundt han også vet hva som skjer og hva de skal gjøre. Når en føling setter inn, så gjør en diabetiker det han kan for å stoppe den og få blodsukkeret opp igjen. Men noen ganger kommer følingen så raskt og umerkelig at diabetikeren selv ikke evner å verken skjønne at han har føling eller klare å gjøre noe med det før blodsukkeret har blitt så lavt at diabetikeren begynner å miste kontrollen over seg selv.

Mine beste råd etter 10 år sammen med en diabetiker, er disse:

  1. Om du er i tvil om en diabetiker begynner å vise tegn til føling, så spør! “Har du føling?” “Har du tatt blodsukkeret i det siste?” “Hvordan går det?” Vi kan ofte være redde for å trenge oss på, og redde for at vedkommende skal bli irritert på oss. Min erfaring er at det enten kan gå opp et lys for han når jeg spør, eller at han svarer avkreftende på en sånn måte at jeg likevel forstår at han faktisk har føling. Om han likevel ikke har føling, så er en diabetiker stort sett takknemlig for at du bryr deg om å spørre, selv om det av og til kan føles for mye.
  2. Gi mat med karbohydrater. Masse karbohydrater. All snakk om at en med diabetes ikke tåler sukker, er TULL! En med diabetes kan ikke regulere blodsukkeret uten hjelp av medisiner, men trenger likevel inntak av karbohydrater for å regulere det. I det daglige kan en diabetiker holde et lavere inntak av (spesielt raske) karbohydrater for å unngå for høyt blodsukker, og dermed dempe behovet for insulin, men når en føling inntrer, så forsvinner disse reglene. Det er lettere å regulere blodsukkeret ned igjen om han har fått i seg for mye sukker ved en føling, enn å få opp blodsukkeret med for lite inntak av karbohydrater. All mat og drikke med karbohydrater er bra, men jo lavere blodsukkeret eller diabetikerens funksjon er, jo raskere karbohydrater og jo mer lettfordøyelig mat/drikke er nødvendig. Melk eller juice er fint om vedkommende kun klarer å drikke. Om vedkommende ikke klarer å ta til seg mat eller drikke selv, så kan det hende du må hjelpe til å mate eller holde glass opp til munnen. Om vedkommende begynner å miste tyggeevnen og svelgeevnen, er honning eller sirup lagt på tunga eller smurt rundt i munnen veldig god nødmedisin. Om vedkommende bruker insulinpumpe, så slå den av. Om du ikke vet hvordan du slår den av, røsk den ut!
  3. Ikke gå fra en person med føling. Det kan virke som om personen har kontroll, han kan være i gang med å spise, men man vet ikke hvor lang tid det tar før blodsukkeret regulerer seg, og heller ikke om blodsukkeret stuper igjen når de raske karbohydratene er forbrent. Vær tilstede, diskret om nødvendig, til du er helt sikker på at vedkommende er stabil og ok. Etter en kraftig føling, sjekk gjerne med jevne mellomrom de neste timene.
  4. “What happens in Vegas, stays in Vegas.” Det som skjer under en føling, det som blir sagt under en føling, er ting som er helt utenfor personens kontroll. Noen tror at “det er nå sannheten kommer frem”, men det er ikke sånn. Om vedkommende kjefter på deg, brøler stygge ting til deg, legger an på deg, eller hva han nå gjør, så er det følingen som snakker, ikke personen selv. Å få føling er ikke å miste filteret, men å miste helt kontrollen. Noen ganger husker vedkommende hva som har blitt sagt og gjort under føling, og føler seg ille til mote etterpå. Noen ganger er følingen en svart hull, og vedkommende er redd og flau over hva som kan ha skjedd. Man kan dele informasjonen og snakke om det, om en av partene føler behov for det, men ikke hold diabetikeren til det som er sagt og gjort under en føling. Og ikke gi diabetikeren dårlig samvittighet for at vedkommende mistet kontroll og trengte hjelp.
  5. Om du kjenner at verken du eller diabetikeren har kontroll, om blodsukkeret ikke stiger eller klarer å holde seg på et normalt nivå, om diabetikeren mister bevissheten helt: Ring 113. Det kan føles som en stor ting å gjøre, men det er det ikke. Det eneste viktige er å få blodsukkeret opp på en riktig og stabilt nivå. Noen ganger er 113 en nødvendig del av den behandlingen.
  6. Ha en god dialog med diabetikeren om diabetesen når vedkommende ikke har føling. Om du er redd for å bli stående med ansvaret for en person med føling, eller ikke vet hva du skal gjøre eller se etter. Diabetikeren er eksperten. Snakk sammen, det gjør både deg og diabetikeren tryggere.

Leave a Reply

Your email address will not be published. Required fields are marked *