Jeg er komplett uperfekt!

Jeg er langt fra perfekt! Jeg har stadig vekk både rotete hus og brødskiver til middager. Jeg foretrekker å spille teite facebook-spill fremfor å vaske. Jeg har sikkert både strekkmerker og cellulitter (gidder faktisk ikke å sjekke…) i fleng, og husker ikke hvor jeg har lagt sminka mi hen. Det hender jeg har sure, trøtte og kranglete unger, og det hender sannelig at jeg er sur, trøtt og kranglete tilbake. Jeg glemmer de mest utrolige ting, og de tusen planene mine blir stort sett aldri fullført.

Ikke perfekt i det hele tatt, heller langt ifra! Fullstendig uperfekt, rett og slett! Og takk og lov for det! For jeg vil heller være akkurat meg. Ekte og elsket for den surrete raringen som jeg er. Det er så slitsomt å skulle prøve å være en annen, når jeg egentlig passer akkurat inn i meg selv.

Å strebe etter å være perfekt har vært en usunn greie lenge. Veldig lenge, og kanskje ikke så synlig. Så tok sosiale medier av, og det samme gjorde presset. Kroppspresset, karrierepresset, god mor-presset, karakterpresset, realisere seg selv-presset… Nåde deg om du ikke når opp til toppen, om livet glipper bare bittelitt for deg. Mediene er nådeløse, og menneskene bak de ulike profilene blir nådeløse de også. Kanskje i redsel for å vise SIN uperfekthet også.

Heldigvis synliggjør også media denne problematikken, og modige mennesker velger å reise seg opp og gå mot strømmen. Herlige, tøffe bloggere forteller om sine svært uperfekte liv, på facebook begynner små glimt av uperfekte liv å vokse fram, mens det applauderes og takkes vilt fra vennegjengen, ungdom våger å stå fram og si at de strever. Senest i dag leser jeg om 17 år gamle Martine som gråter i dusjen hver kveld fordi hun er så sliten av å holde fasaden. Generasjon perfekt som er utslitt av presset.

Bare vet å vite det, kan man gjøre noe med det. Nå vet vi det, så hva skal vi gjøre? Jeg kan iallefall gjøre min del, og fortelle at JEG ikke er perfekt. Og det synes jeg er HELT GREIT! Jeg liker meg selv uansett.

Og til deg som strever. Du er ikke alene. Det er mange som strever sammen med deg, og mange som allerede har vært der. Snakk med noen om det, prøv å være deg selv, våg å se at du er elsket og likt for akkurat den du er. Du er verdifull!

Ikke perfekt, men GOD NOK. Ikke perfekt, men EKTE. Ikke perfekt, men ELSKET UBETINGET!

Leave a Reply

Your email address will not be published. Required fields are marked *