Lys og varme

De siste dagene har vi hatt nydelig sommervær her hos oss. Deilig utevær som har blitt prioritert fremfor blogging og husarbeid. Akkurat slik det skal være. Så veldig varmt har det ikke vært, men det forventer man kanskje ikke på vestlandet tidlig i juni heller. Solen har likevel gjort jobben sin. Varmet oss med stråler fylt av glede og latter. Lyst opp naturen, så den har fått vist seg på sitt aller fineste. Lokket frem bare legger og piknikkurver, gjort oss klar for saktetid og livsnytelse.

Sola gjør noe med oss. Tiner oss opp litt, på en måte. Frosne kropper som etter vinterkulde og isende nordavinder strekker seg mot sola akkurat som trærne og blomstene. Kroppen vår trenger varme og lys.

Sånn er det med alt det som foregår inni oss også. Med sjela vår. Hjertet vårt. Vi trenger lys og varme der også. Sola og sommeren sprer seg gjennom kroppen og inn til vårt innerste også, men det er ikke bare det fysiske lyset og varmen vi trenger.

Vi trenger varme fra andre mennesker. Mennesker som elsker oss, som viser det i ord og handling. Mennesker som står som lys i mørket når vi har det tungt. Mennesker som lyser vei mot målet. Mennesker som kan varme oss når frosten har inntatt hjertet.  Mennesker som har tro på oss, som har kjærlighet til oss, hjelper oss til å strekke oss på lik linje med det sola gjør for naturen. Tro, håp og kjærlighet er de beste forutsetninger for vekst.

Det finnes et lys til. Det største lyset.  Igjen talte Jesus til folket og sa: «Jeg er verdens lys. Den som følger meg, skal ikke vandre i mørket, men ha livets lys.» (Joh. 8,12) Han har ikke lovet oss et perfekt liv, et liv uten smerte og problemer. Men han har lovet oss å være vårt lys, han har lovet å gi oss hvile, han har lovet å gi oss styrke, han har lovet å gå sammen med oss. I livet, gjennom døden, til himmelen. Lys i mørke. Det lyset som aldri slukkes.

Dere er verdens lys! En by som ligger på et fjell, kan ikke skjules. Heller ikke tenner man en oljelampe og setter den under et kar. Nei, man setter den på en holder, så den lyser for alle i huset. Slik skal deres lys skinne for menneskene, så de kan se de gode gjerningene dere gjør, og prise deres Far i himmelen! (Matt. 5, 14-16) Vi skal ikke bare få leve i lyset, lyset fra naturen, fra dem som elsker oss, fra himmelen. Vi skal være lys selv også. Gi av det gode vi har fått, være en varmende kilde for dem som fryser, gi mennesker lys å strekke seg mot, himmelsk lys. «Det lille lys jeg har, det skal få skinne klart», sang vi på søndagsskolen. Bittesmå lys stod der side om side og lagde et imaginært lys med hendene. Lysene trenger ikke å være store. Det klare skinnet fra lyset brer seg som ringer i vann, bringer med seg refleksjoner fra det store lyset.

Strekk deg etter lyset, la deg varmes og vokse, så du har lys og varme å gi videre. I overflod!

Leave a Reply

Your email address will not be published. Required fields are marked *